Utskrift

Historie

Et historisk oversyn

Kort resyme av situasjonen før 1851

Før 1814 er hovedregelen at jøder ikke har adgang til Norge, men noen unntak finnes — hovedsaklig for sefardiske jøder. Med grunnloven av 1814 kommer et totalforbud mot jøder som kommer til å stå ved lag (med noen modifikasjoner) inntil 1851. Henrik Wergeland står sentralt i kampen for å få opphevet forbudet. (Du kan lese mer om situasjonen før 1851 her.)

1851 — Jøder får adgang til Norge etter endring av grunnlovens §2

Wergelands arbeid for endring av grunnlovens §2 fører endelig fram, og i september 1851, seks år etter Wergelands død, blir endelig siste ledd av grunnlovens §2 fjernet, og jødene får adgang til Norge med fulle rettigheter.

1880-årene — De første jødene kommer til Trondheim

Synagogen i St. Jørgensveita 7 - bilde fra ca 1920-25, fotograf ukjent1899-1925 — Synagogen i St. Jørgensveita 7

Den første synagogen i Trondheim blir innviet i St. Jørgensveita 7 i 1899 og er i bruk inntil den nye synagogen blir innviet i 1925. I samme bygning ligger også cheideren (religionsskolen).

1900 — Folketelling

I år 1900 er det folketelling. I Trondheim er det nå 119 jøder, som hovedsaklig livnærer seg som omreisende handelsmenn.

1905 — Det Mosaiske Troessamfund i Trondhjem stiftes

I 1905 blir "Det Mosaiske Troessamfund i Trondhjem" stiftet som godkjent dissenter-menighet.

1925 — Den nåværende synagogen innvies

DMT Trondheim har i 1920 kommet opp i 326 medlemmer, og det blir bestemt at menigheten skal finne større lokaler. Valget faller på Arkitekt Christies gate 1B, som var bygd i 1864 som hovedbygning for den gamle jernbanestasjonen i Trondheim. I 1924 kjøper DMT bygningen, som etter omfattende ombygging blir innviet som ortodoks synagoge tirsdag 13. oktober 1925. Utover 1930-tallet flytter en del jøder, og i 1940 var medlemstallet i DMT gått ned til 260.

1940 — Tyskland invaderer Norge

Tidlig om morgenen 9. april 1940 invaderer tyske tropper Norge, og i løpet av kort tid er okkupasjonen et faktum. Samme år forlanger Gestapo å få utlevert medlemsliste fra DMT.

1941 — Synagogen beslaglegges av den tyske okkupasjonsmakten

I april 1941 beslaglegger den tyske okkupasjonsmakten synagogen, som blir ramponert innvendig og tatt i bruk til militærforlegning, med barbersalong på kvinnegalleriet. Benkene hives ut, lysekronene brukes som blink...

1942 — Deportasjonen

Allerede i 1940 forlanger Gestapo å få utlevert medlemsliste fra menigheten. Arrestasjoner av jødiske menn skjer stadig oftere. I januar 1942 kommer kunngjøringen fra Politidepartementet som krever spesiell stempling av jøders identifikasjonspapirer:
 

Avskrift:
Kunngjøring
fra
Politidepartementet
Stempling av jøders legitimasjonskort m. v.
     Legitimasjonskort, grenseboerbevis, passersedler og tjenestebevis som tilhører jøder skal for å være gyldige være stemplet med «J». Som jøde etter denne bestemmelse ansees: 1.   Den som nedstammer fra minst 3 av rase fulljødiske besteforeldre,      uansett hvilket statsborgerskap han måtte ha. Som fulljøde blir i      ethvert tilfelle den av besteforeldrene å regne som har tilhørt det      jødisk trossamfund. 2.   Som jøde regnes også jødisk bastard som nedstammer fra 2 fulljødiske      besteforeldre:      a)  Når han ved utferdigelsen av denne kunngjøring tilhører det jødiske          trossamfund eller senere blir opptatt i dette.      b)  Når han ved utferdigelsen av denne kunngjøring er gift med jøde          eller senere gifter seg med jøde. 3.   Samtlige medlemmer av det mosaiske trossamfund er å anse som jøder. Personer som i henhold til foranstående bestemmelser skal være i besiddelse av J-stemplet legitimasjonsbevis må innen 1. mars d. å. melde seg til den politimester eller lensmann som har utstedt hans legitimasjons- bevis for å få stemplingen foretatt.      Unnlatelse herav straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder.
Oslo, 20. januar 1942

Mange greier å rømme til Sverige. Men 6-7. oktober 1942 blir alle gjenværende jødiske menn i Trondheim arrestert, 25. november blir kvinner og barn hentet og kjørt til jernbanestasjonen, og alle blir deportert til Auschwitz. Alt i alt 135 medlemmer av DMT Trondheim blir i løpet av krigen sendt til Auschwitz. Fem personer overlever.


1945 — Krigen er over

I den første tiden etter at krigen er over i mai 1945 kommer en del jøder tilbake til Trondheim. Den 31. juli 1945 kl. 16.00 blir det første møtet i DMT etter krigen holdt i H. Kleins lokaler i Olav Trygvasons gt.
       21 personer er til stede. Det foreløpige overslaget viser at ca 80-90 medlemmer befinner seg i området. Av de 135 som ble sendt til Auschwitz, har 5 overlevd. Den jødiske befolkningen, som i 1940 var på 260 sjeler, kommer i løpet av den første etterkrigstiden opp i 123, og tallet kommer til å holde seg i området 120-130 frem til idag.

1947 — Synagogen blir gjeninnviet

Synagogen, som var et ganske så bedrøvelig syn etter krigen blir reparert, og gjeninnvielsen skjer i 1947.

1997 — Det jødiske museum blir åpnet

Jacob Komissar (1922-1995) lanserte ideen om et jødisk museum i Trondheim, og det blir nedsatt en komite som skal videreføre arbeidet. 12. mai 1997 blir museet åpnet av varaordfører Liv Sandven Rødland.

2000 — Omfattende oppussingsprosjekt

Fra sommeren 2000 er et omfattende oppussingsprosjekt av synagogen i gang. Restureringen er gjort mulig gjennom

Restitusjonsfondet fra den norske stat.

2001— Gjenåpning av menighetslokalene

Høsten 2001 er restaureringen av første etasje ferdig og er offisielt gjenåpnet. Dette inneholder bl.a et bibliotek, cheider lokaler og multimediasenter.